Oslo kommune har satsa på oppsøkende sosialt og helsefaglig arbeid siden Uteseksjonen ble oppretta for snart 50 år sida - i 1969. I starten ble Uteseksjonen oppretta med hovedfokus på Oslo sentrum. Men nesten like lenge har Oslo kommune har egne oppsøkende innsatser i bydeler og lokalmiljø. I 2018 har 12 av 15 av Oslos bydeler egne oppsøkende tjenester (Utekontakter, Gateteam, Uteteam - de heter forskjellige ting i de ulike bydelene) som har det som fellesat målgruppen er unge og unge voksne. Bydelsutekontaktene og Uteseksjonen samarbeider, og KORUS OSLO drifter fagforum for utekontakter i Oslo som sikrer overlapping, deling, samarbeid og felles faglig støtte.

 

Bydelsutekontaktene har unge og unge voksne som målgruppe, ofte opp til 18, 23 eller 25 år. Uteseksjonen er en stor og byomfattende tjeneste i Velferdsetaten som arbeider med alle aldersgrupper, men har et særlig fokus på barn, unge og unge voksne opp til 25 år. Det gjøres felles feltinnsatser mellom Uteseksjonen og bydelene når vi tenker at det er hensiktsmessig.

Det oppsøkende arbeidet i Oslo sentrum gjøres gjennom fast og systematisk feltarbeid. Vi kaller det patruljer. Hver uke har vi ca. 35 patruljer ute i Oslo sentrum spredt på ulike tidspunkt. I tillegg kommer noe ekstra feltarbeid gjennom styrket innsats i perioder og prosjektarbeid. Hver patrulje består alltid av 2 medarbeidere. Vi er vanligvis ikke uniformert, men alle har tjenestekort og vi vektlegger å gi oss til kjenne overfor de miljøene vi arbeider i. De fleste i miljøene vil kjenne oss igjen fra samarbeid og kontakt med oss tidligere. Noen ganger gjør Uteseksjonen og bydelsutekontakter felles innsatser som ledd i kommunens forebyggende beredskapsarbeid. Da har vi gjerne på oss refleksvester fordi synlig tilstedeværelse er et mål for å trygge innbyggere og redusere risiko for vold og hærverk.

Uteseksjonen har på ukedager som regel 3 patruljer ute på dagtid og 4-5 patruljer kveldstid frem til midnatt. I helgene har vi litt færre patruljer ute, men til gjengjeld har vi nattpatruljer ute til kl. 04 natt til lørdag og natt til søndag. Kommunens systematiske tilsteværelse ute gir gode muligheter for kontakt, tillitsbygging og direkte oppfølging for utsatte grupper i Oslo sentrum. I tillegg får Oslo kommune en unik innsikt i situasjonen i ulike utsatte sentrumsmiljø. Vi er der og vi ser den ofte sammensatte virkeligheten, og vi kan bekrive den nøkternt og med nødvendige nyanser. Dette er verdifull kunnskap for kommunen og våre samarbeidspartnere.

Innbyggere, tilreisende og samarbeidsinstanser kan nå våre patruljer gjennom vår vakttelefon 913 03 913. Vi legger vekt på å være tilgjengelige og fleksible, og vi koordinerer innsatsen vår slik at din henvendelse skal bli fulgt opp så raskt som mulig av en av våre patruljer eller av andre ansatte inne på kontorene våre i Maridalsveien 3.

Det oppsøkende arbeidet har flere viktige funksjoner. Gjennom å være mye og systematisk tilstede ute når vi grupper og enkeltpersoner i utsatte miljø når de trenger det. Vi fører tilsyn med og er tilgjengelige for innbyggere og tilreisende som trenger oss. Nye personer kan vies oppmerksomhet fra oss og vi knytter kontakt, bygger tillit og sørger for tidlig innsats. Vi kan avdekke og sette i gang umiddelbar innsats overfor mennesker i fare for overdose eller andre alvorlige situasjoner. Og vi kobler folk på andre hjelpetjenester.

Patruljene våre dekker ulike områder i Oslo sentrum fast. Vi er mye tilstede i de såkalte åpne rusmiljøene og vi prioriterer utsatte miljø og treffsteder for unge og unge voksne. I tillegg er vi innom parkeringshus og kjente steder vi vet benyttes av utsatte grupper. Vinteren 2018 er Brugata/Storgata, Vaterland/Grønland og Oslo S og omegn faste feltområder. Men vi dekker også mange andre kjente og mindre kjente områder i Oslo sentrum der vi tenker at vi bør være. Våre feltområder endrer seg stadig.

Mange av de innbyggerne og tilreisende vi møter og gir tjenester lever i vanskelige livssituasjoner. De kan noen ganger ha en opplevelse av at hjelpeapparatet ikke vil dem vel, eller de kan unndra seg hjelp og oppmerksomhet fra hjelpeapparatet. Noen ganger bruker vi mye tid på å bygge tillit og til å komme i posisjon til å kunne gi god hjelp. Slik må det være. Andre ganger kan vi sette i gang med å gi hjelp og tjenester der og da. Eller få kobla folk på andre i hjelpeapparatet. Da følger vi gjerne med og sikrer at overgangen blir trygg og god.

Det er frivillig å ha kontakt med oss i Uteseksjonen, men om vi blir avvist lar vi døra stå på gløtt om folk ombestemmer seg og velger å ta i mot tjenester, hjelp og oppfølging. Vi ønsker å gi hjelp når folk trenger - og ønsker - det. Og vi tåler å bli avvist noen ganger, det må vi regne med.

Frivillighet først og fremst altså, men så er det noen unntak; Er det slik at vi vurderer at noens liv og helse er i fare handler vi i nødverge. For å redde liv å unngå at folk blir alvorlig skadd. Vi har nulltoleranse for våpen, vold og trusler og setter innbyggernes og vår egen sikkerhet først i arbeidet ute. Opplever og vurderer vi at en mindreårig er i en alvorlig situasjon som gir grunn til alvorlig bekymring vil vi sørge for at barneverntjeneste får mulighet til å følge opp i samarbeid med foreldre/foresatte. Barn og unge har krav på særlig beskyttelse og er de i vanskelige situasjoner er det overordna at vi bidrar til rett hjelp så raskt som mulig når vi kan det. Om vi møter kvinner som er gravide og samtidig rusavhengig vil vi på eget initiativ eller sammen med den kvinnen det gjelder varsle NAV som kan følge opp videre. I noen tilfeller kommer vi i kontakt med folk som er så psykisk sjuke at de ikke kan ta vare på seg selv. Vurderer vi det til å være alvorlig kan vi ta initiativ til at tvunget psykisk helsevern blir vurdert av psykiater.

Vi er åpne på unntakene vi har beskrevet over her. Oslo er hovedstad og storby også med alvorlig problematikk som det er viktig at innbyggerne kan stole på at vi tar tak i sammen de de som har myndighet og ansvar. Men hovedregelen er at vi arbeider med frivillighet som hovedprinsipp. Og vi vet jo at det er det som er den beste hjelpen for de fleste - i lengden.

Uteseksjonens oppsøkende medarbeidere bruker omtrent halvparten av arbeidstida til feltarbeid i Oslo sentrum. Den andre halvdelen benyttes til fleksibelt og mangfoldig oppfølgingsarbeid i samarbeid med bydeler, hjemkommuner og øvrig hjelpeapparat.

Vi har laget en egen visjon for vårt arbeid. “Uteseksjonen skal utgjøre en forskjell, gjenspeile mangfold og gi muligheter.”

Et møte med oss kan bli en ny start, et vendepunkt, en positiv opplevelse og være noe “annet” som kan bli en kime til noe som er eller blir viktig for innbyggerne eller tilreisende som trenger oss. Men og for de mange som ofte er rundt brukerne våre - pårørende eller andre i hjelpeapparatet. Vi ønsker at folk som møter oss skal oppleve at vi speiler mangfoldet i den flerkulturelle storbyen. Gjør vi det tror vi også at vi når mangfoldet i denne byen som trenger en liten eller stor ekstra innsats fra en oppsøkende tjeneste. Uteseksjonen kan ikke løse alt. Langt derifra. Men vi kan gi muligheter for mange når vi gir gode tjenester i samarbeid og samhandling med folk i målgruppene våre og resten av hjelpeapparatet.

Vår yrkesrolle som oppsøkende sosial- og helsearbeidere innebærer i stor grad å være et godt bindeledd mellom de som trenger noe ekstra og de som skal og kan gi hjelp og bistand. Hjelp til sjølhjelp er hovedprinsippet. Men vi som arbeider i utsatte miljø i Oslo sentrum veit at mange av de vi møter trenger tett og koordinert hjelp over lang tid. Og vi veit at det hjelper. Vi veit og at noen ganger kan den beste hjelpen være å la folk komme seg trygt hjem til sin hjemkommune og å sikre videre oppfølging der. Da gjør vi det. Det gjelder å sikre gode løsninger i samarbeid med den enkelte og de rundt.

Hvem er vi som arbeider i Uteseksjonen? De fleste er sosionomer og barnevernspedagoger. Vi har og flere sykepleiere og vernepleiere. Noen har masterutdanninger innen psykisk helse og vi har to psykologer med henvisningsrett til tverrfaglig spesialisert behandling (TSB). Vi har pedagog og ulike andre relevante utdanninger på høyskole og universitetsnivå. Mange av oss har videreutdanninger innen psykisk helsevern, rus oppsøkende sosialt arbeid, flerkulturell kompetanse og lignende. De siste årene har vi også ansatt erfaringskonsulenter. Erfaringskompetanse innebærer at vi har ansatte som har vært rusavhengige, vært psykisk syke, har begått mye kriminalitet og har vært mye i fengsel. Vi har også flere ungdommer som arbeider som erfaringskonsulenter for oss på timesbasis. Ungdommene bruker egne erfaringer til å hjelpe andre unge som sliter med små og store problemer. Denne verdifulle kompetansen sammen med fagkompetansen gjør oss godt rusta til å gi god hjelp. Hjelp og råd til unge, unge voksne og voksne i Oslo sentrum med de utfordringene de måtte ha.

Med samarbeid og samhandling får vi til mer. Uteseksjonen deltar i flere viktige samarbeidsordninger i regi av Oslo kommune.

SaLTo samarbeidet (Sammen lager vi et trygt Oslo) er Oslo kommune sitt SLT-arbeid med fokus på rus- og kriminalitetforebyggende arbeid overfor barn, unge og unge voksne opp til 23 år. Uteseksjonen koordinerer dette arbeidet i Oslo sentrum.

Sentrumssamarbeidet er kommunens overordna strategi mot åpne rusmiljø i Oslo sentrum. Strategien har som hovedmål å koordinere innsatsen overfor folk med alvorlig rusproblematikk i sentrum ved å gi god hjelp og samtidig ha nødvendige kontrolltiltak.

Samarbeidsforumet for bostedsløse tilreisende EØS-borgere tar sikte på å koordinere de ulike innsatsen overfor denne målgruppen som jo har begrensa rettigheter.

TRIO (Trygg i Oslo) er kommunens paraplyorganisasjon for å samordne alt trygghetsskapende arbeid i Oslo.

 

 

Vil du vite mer om vårt oppsøkende arbeid i Oslo sentrum kan du lese mer i fagrapporter vi legger ut på Uteseksjonens side på Oslo kommunes nettside: https://www.oslo.kommune.no/helse-og-omsorg/rusomsorg/uteseksjonen/