Hjem

 

 

Hva er heroin og morfin?
Både heroin og morfin er stoffer som tilhører gruppen opioider. Opioider er en felles betegnelse på stoffer som binder seg til bestemte seter (opioid-reseptorer) på celleoverflatene i kroppen. Gruppen opioider inkluderer stoffer som er direkte utvunnet fra opiumsvalmuen (opiater), varianter av disse stoffene , eller kunstig fremstilte stoffer med tilsvarende virkning.

Vanlige opioider, i tillegg til heroin og morfin, er kodein, metadon, buprenorfin, oksykodon og tramadol. I medisinsk behandling benyttes også en rekke andre opioider (ketobemidon, fentanyl, petidin m.fl).


Bruksmåter - hvordan inntas stoffet?

De stoffene som er framstilt for medisinsk bruk, selges oftest som kapsler, tabletter, stikkpiller, sirup til inntak gjennom munnen, eller injeksjonsløsninger. Vanligvis inntas disse stoffene ved intravenøs injeksjon (med sprøyte) eller gjennom munnen.

Illegale opioider, f.eks. gateheroin, sprøytes inn i blodåren etter at det er oppløst i en væske, men det kan også røykes eller sniffes. Opium røykes eller spises.

Styrkegraden på heroin, det vil si hvor mange prosent av stoffet som er heroin, varierer betydelig. De siste ti årene har styrkegraden falt fra 43 prosent i 2000 til 15 prosent i 2011 (I flg. tall fra Tollvesenet).


Virkninger på kroppen

Opioidene har fellesvirkninger som er mer eller mindre tydelige, avhengig av inntaksmåte, dose, tilvenningsgrad og miljøet de inntas i. Virkningen vil også være forskjellig hos en som tar stoffet en enkelt gang, sammenlignet med en som tar stoffet gjentatte ganger. Virkningen av en dose heroin varer oftest noen timer.

 

·     Den smertestillende virkningen dominerer dersom brukeren på forhånd har sterke smerter. Hvis man ikke har slike, vil stoffene først og fremst gi en følelse av rus og velvære.

·     Nedsatt evne til selvkritikk, likegyldighet og følelse av virkelighetsflukt kan være mer eller mindre framtredende. Noen blir mer rastløse, men andre blir trøtte.

·     Kvalme, vannlatingsbesvær, forstoppelse, kløe og munntørrhet er vanlig. Pupillene blir små.

·     De fleste opioidene kan redusere den kritiske sansen og øke risikovilligheten, samt påvirke ferdighetene og reaksjonsevnen i forbindelse med bilkjøring og betjening av redskaper og maskiner.

·     Etter langvarig og høyt forbruk vil misbrukere oftest bli preget fysisk og psykisk, komme i dårlig form, få nedsatt initiativ og følelsesmessig ubalanse.

Dessuten vil man ofte pådra seg hudinfeksjoner på stikkstedene og virusinfeksjoner som hepatitt (leverbetennelse) og hiv. Dette skjer blant annet på grunn av ureint brukerutstyr, ødelagte blodårer m.m. Blant kroniske misbrukere er det en betydelig økt sykelighet og dødelighet sammenlignet med resten av befolkningen.



Utbredelse

I en spørreundersøkelse fra 2010 (SIRUS) opplyste drøye 1 prosent av befolkningen at de noen gang har brukt heroin. Det er anslått at cirka 7000-9000 brukere injiserer (tar med sprøyte) heroin i Norge (SIRUS). Beslaglagt mengde heroin varierer fra år til år. Antall beslag som har blitt gjort de siste årene er lavere enn ved årtusenskiftet, og det er i følge tall fra Kripos rapportert en nedgang de siste to årene.

Risiko ved bruk under graviditet

Blant kvinner som misbruker opioider under svangerskapet, et det høyere forekomst av komplikasjoner. Dette inkluderer spontanaborter , for tidlig fødsel, barn med lav vekt og dårlig trivsel, samt infeksjoner. De nyfødte barna kan få abstinenssymptomer etter fødselen og har høyere dødelighet enn normalt.


Risiko ved bruk under bilkjøring

Fra 1. februar 2012 gjelder en fast grense for hvor mye heroin og/eller morfin du kan ha i blodet når du kjører bil. Hvor lenge opioider kan påvises i blodet vil variere fra person til person, og avhenger av dosen.  

Se også: Fakta om faste grenser for andre rusmidler enn alkohol


De nye faste grensene for opioider gjelder ikke for personer som bruker opioider i doser som er forskrevet på resept av lege. Men det er uansett ikke tillatt å kjøre i det som loven kaller påvirket tilstand. Hvis politiet mistenker påvirket kjøring etter at du har tatt opioider som du har fått på resept, vil sakkyndige gjøre en individuell vurdering, slik praksis også var før 1. februar 2012.

Helsedirektoratet har utarbeidet retningslinjer for leger som skriver resept på trafikkfarlige legemidler til pasienter som kjører bil og andre motorkjøretøy. Dersom du får opioider på resept, må du diskutere med legen din og vurdere om og når du kan kjøre bil etter å ha inntatt legemidlet.

Hvor lenge opioider kan påvises i blod etter inntak vil variere mellom personer, og avhenge av hvilket stoff som er brukt og dosen som er inntatt. Morfin er et mye brukt legemiddel i opioid-gruppen. Vanlig dosering ved sterke smerter er 5 mg morfin. Etter en slik enkeltdose vil morfin vanligvis kunne påvises i blodet i konsentrasjoner over straffbarhetsgrensen for bilførere i flere timer eller mer. Ved bruk av langtidsvirkende tabletter (blant annet Dolcontin) vil påvisningstiden være lenger.


Risiko for avhengighet og langvarige skader

Når opioider brukes mot akutte, sterke smerter, er det mindre fare for utvikling av avhengighet. Brukt som rusmiddel og etter gjentatte inntak, er de sterkt avhengighetsskapende. Det oppstår et sterkt ”sug” etter mer stoff. Søket etter å få oppfylt suget kan dominere atferden slik at alt annet i livet synes uviktig.

Se også: Fakta om avhengighet

Overdoser
Etter større doser kan pustesenteret i hjernen påvirkes, slik at man ”glemmer” å puste. Dette kan føre brukeren inn i en livstruende tilstand, der lammelse av pustesenteret kan være en årsak til overdosedødsfall. Personer som har tatt for store doser, kan være vanskelige å få kontakt med. Huden blir kald, blek og blåaktig og snorkelyder kan forekomme som tegn på redusert pustefunksjon. Man kan dø kort tid etter inntak, men det kan også ta flere timer.

Overdosedødsfall kan inntre ved bruk av de fleste opioider, også metadon. Faren øker ytterligere ved blandingsmisbruk, spesielt når opioider kombineres med beroligende midler/sovemidler eller med alkohol.


Toleranse

Toleransen (tilvenningen) for opioidenes virkninger kan utvikle seg raskt, i løpet av dager eller uker, men dette varierer fra person til person. Viktige faktorer for utvikling av toleranse er bl.a. størrelse på dosen og hvor ofte stoffet inntas. En som bruker opioider jevnlig, vil tåle høyere doser enn en som bruker slike stoffer av og til.

Toleransen for høye doser kan avta raskt dersom man slutter med opioider. Derfor er tidligere misbrukere mer utsatt for overdoser ved "sprekk". Siden ett stoff har flere ulike virkninger, kan en for de enkelte virkningene utvikle forskjellige grader av tilvenning. For eksempel vil morfinets evne til å utløse rus tape seg fort ved gjentatt bruk, mens morfinets virkning på pupillene forblir uforandret selv etter utstrakt bruk.


Abstinenssymptomer

De vanligste abstinenssymptomene ligner en influensa med følelse av ubehag, muskelverk og frysninger. Hos noen kan uro og rastløshet være mer eller mindre kombinert med angstfølelse. I sjeldne tilfeller kan en få mer alvorlige symptomer som blodtrykksproblemer og diare/oppkast som varer mer enn to-tre dager.

Abstinenssymptomer kan en sjelden gang medføre behov for sykehusinnleggelse. Abstinensen kan lindres ved gradvis kontrollert nedtrapping, der en tar utgangspunkt i den dosen som personen er vant til å bruke.



Behandling og avvenning

Akutte overdoser behandles med ”motgift” (opioidreseptor-antagonister, se nedenfor) som har som mål å vekke opp "et utslått pustesenter”. Bruk av slike medikamenter vil samtidig gi samme symptomer som ved en akutt abstinens, fordi motgiften tar plassen til rusmiddelet på reseptorene.

En langtidsmisbruker kan ha behov for rehabilitering over måneder og år, fordi mange fysiske og psykiske funksjoner har vært skadelidende. Denne rehabiliteringen kan dreie seg om psykiatriske og indremedisinske/kirurgiske tiltak, så vel som sosialmedisinske tiltak med bolig, arbeid, ettervern etc. I økende grad anvendes støttebehandling med medisiner eller substitusjonsbehandling, som har som mål å redusere eller eliminere suget etter illegalt stoff. Dette kalles legemiddelassistert rehabilitering (LAR), se nedenfor.

Andelen tilbakefall etter gjennomgått rehabilitering er ikke ubetydelig, og for mange vil substitusjonsbehandling ha preg av livslang behandling.



Historisk bruk

Opioidene er utvunnet fra opiumsvalmuen eller kunstig framstilt i laboratorier. Opiumsvalmuen dyrkes i dag i et varmt klimabelte fra Balkan til Sør-Kina og er en viktig inntektskilde for bønder og personer som deltar i distribusjonskjeden. I folkemedisinen har opiatene vært brukt i tusener av år for å lindre smerte, diaré og hoste, men også i religiøse sammenhenger og som rusmiddel. I moderne vestlig medisin benyttes opioidene hyppig i behandling av smerter.



Forskning ved Folkehelseinstituttet

Ved Divisjon for rettsmedisinske fag pågår flere forskningsprosjekter vedrørende opioider.

I ulike dyreatferdsmodeller ser en på hvilken betydning heroin og nedbrytningsstoffer fra heroin og morfin har for rusopplevelse og avhengighetsutvikling. Stoffenes innvirkning på en signalsubstans i hjernens belønningssenter undersøkes også. Videre undersøkes det om langvarig bruk av metadon kan påvirke kognitive funksjoner som oppmerksomhet, læring og hukommelse. Andre studier har sett på bruk av opioider og påvirkning relatert til bilkjøring.


Analyser ved Folkehelseinstituttet
Ved Divisjon for rettsmedisinske fag har instituttet påvisningsmetoder for de fleste legale og illegale opioider i blod og urin, samt noen av deres omdannelsesprodukter. Det kan også gjøres analyser i spytt og hår samt av innhold i sprøyter eller beholdere.

I kroppen blir heroin raskt omdannet til et mellomprodukt som videre blir til morfin. Mellomproduktet kan bare påvises få timer i blod etter inntak, noe lenger tid i spytt og urin. Morfin kan vanligvis påvises opptil to-tre dager i urin. Heroin inneholder ofte også andre stoffer i sterkt varierende mengder, for eksempel kodein, som også kan påvises.

 

Oversikt over opioider
Under følge en oversikt over ulike opioider som benyttes i medisinsk behandling, ordnet etter såkalte generiske navn og med handelsnavnene i parentes:


·     Morfin (Morfin, Dolcontin) er klassifisert som et sterkt opioid. Morfin brukes hovedsakelig ved behandling av sterke smerter, for eksempel i kreftbehandling.

·     Buprenorfin (Temgesic, Subutex, Suboxone, Norspan) er et morfinlignende stoff. Stoffet brukes hovedsakelig i behandlingen av heroinavhengighet på lignende måte som metadon i legemiddelassistert rehabilitering (LAR), men kan også brukes til behandling av sterke smerter. 
Buprenorfin blokkerer virkningen av andre opioider slik at man ikke får rus hvis morfin og heroin tas samtidig med buprenorfin. For å oppnå best mulig blokkering, må buprenorfindosen være tilstrekkelig høy. Brukt på denne måten kan buprenofin redusere behovet for heroin. 
I behandling av avhengighet tas buprenorfin i form av tabletter som legges under tungen. Buprenorfin kan misbrukes ved at tablettene løses i vann og injiseres. 
Konsentrasjonen i blodet blir da høyere enn ved inntak av tabletter gjennom munnen, og misbruket kan ledsages av rus og velværefølelse, samt sløvhet, døsighet, og følelse av å være omtåket. Misbruk ved injeksjon er forsøkt motvirket i Suboxone som også inneholder motgiften naloxon. Buprenorfin anses mindre farlig ved overdosering enn andre opioider, selv om det også er rapportert overdoser med dette stoffet. Buprenorfin finnes også som injeksjonsvæske for medisinsk bruk.

·     Metadon - se Fakta om metadon

·     Etylmorfin (Cosylan, Solvipect comp) er et stoff som i hovedsak har en hostelindrende virkning, men også en viss smertestillende, sløvende og søvndyssende effekt. Etylmorfin omdannes delvis til morfin i kroppen. Vanligvis tas etylmorfin i form av mikstur. Stoffet kan misbrukes i rusøyemed, og alle pakninger som inneholder etylmorfin er derfor merket med rød varseltrekant. Faren for påvirkning øker med økende inntak og økende konsentrasjon av stoffet i blodet.

·     Oksykodon (OxyContin, OxyNorm, Terginiq), ketobemidon ( Ketorax, Ketogan) ogpetidin (Petidin) er alle klassifisert som sterke opioid-agonister, dvs.stoffer med virkninger som ligner morfin både i kvalitet og styrke. Disse medikamentene brukes ofte som smertestillende medikamenter i sykehus.

·     Fentanyl, alfentanil, remifentanil og sufentanil brukes stort sett bare i forbindelse med anestesi på sykehus. Fentanyl brukes også som plaster i smertebehandling (Durogesic). Dette er meget potente (kraftige) stoffer som regnes som svært farlige å anvende i andre sammenhenger.

·     Kodein (bl.a. i Paralgin forte, Pinex Forte) og tramadol (Tramadol, Nobligan, Tramagetic) er klassifisert som svakere opioider, og er vanlige innholdsstoffer i tabletter som skrives ut for moderat til sterk smerte.


Naloxon (Narcanti) tilhører også opioidgruppen, selv om det binder seg til reseptoren uten å mediere de vanlige opioideffektene og vil blokkere for andre opioider. Det kalles derfor en antagonist. Det gir ingen rus og brukes i behandling av opioid-forgiftninger (overdoser). Naltrexon (Revia) har en lignende antagonistisk virkning som naloxon, men lenger virketid, og brukes i noen tilfeller ved legemiddelassistert rehabilitering av opiatmisbrukere. Begge disse stoffene motvirker effektene av opioidene og hindrer at den som misbruker for eksempel heroin og morfin samtidig med naltrexon/naloxon får rusopplevelse.De siste årene har det vært stadig mer fokus på bruk av lavdosert naltrexon (LDN) ved tilstander som MS, fibromyalgi, Crohns sykdom m.fl. Det er foreløpig ingen entydige studier som dokumenterer sikker effekt på disse tilstandene, og slik behandling er ikke godkjent av legemiddelmyndighetene.


Lenker
Dersom du har spørsmål vedrørende egen helse, bør du ta kontakt med fastlegen din.

·         RUStelefonen er en landsdekkende bekymringstelefon for ungdom og pårørende. Telefontjenesten gir råd og veiledning i forhold til rusmiddelproblematikk, tlf 08588 eller internett.

·         AKAN - Arbeidslivets komite mot alkoholisme og narkomani

·         Anonyme narkomane

·         LMS - Landsforbundet mot stoffmisbruk

·         Forbundet Mot Rusgift (FMR)

·         Mental Helse Norge

·         Motorførernes avholdsforbund

·         Forebygging.no er en kunnskapsbase med spesielt fokus på forebyggende arbeid

·         Giftinformasjonen i Helsedirektoratet, temasider

·         Helsebiblioteket - temasider om forgiftninger


Om artikkelen:

Kildehenvisning: Folkehelseinstituttet, http://www.fhi.no/artikler/?id=51039

Innholdet her i sin helhet hentet fra Fakta om heroin og morfra, fra Folkehelseinstituttet