Hjem

AMFETAMIN

Historikk
Amfetamin er et syntetisk stoff, som første gang ble fremstilt i 1887. Amfetamin er det mest brukte sentralstimulerende stoffet i Norge.

Hvordan fremstilles stoffet?
Ren amfetamin er et hvitt, krystallisk pulver uten lukt. Mye av amfetaminen vi har i Norge kan ha blitt fremstilt i illegale laboratorier. Stoffet kan da inneholde forurensninger og løsemiddelrester som gjør at stoffet blir gult, brunt eller rosa med en klumpete og fuktig konsistens og en stikkende lukt.

Inntaksmåter Close
Amfetamin blir vanligvis sniffet, men stoffet kan også spises (droppes) eller drikkes oppløst i væske. En vanlig brukerdose ligger på mellom 20 til 150 mg. avhengig av inntaksmåten. Ved sniffing (snorting) vil stoffet absorberes gjennom nesens slimhinner og komme inn i blodet. Ved langvarig sniffing kan man se skader på slimhinnene i form av blødninger og sår. Spesielt vanebrukere tar amfetamin med sprøyte. Hvis man svelger stoffet vil virkning komme senere og bli mindre kraftig.

Generell virkning
Amfetamin er et typisk stimulerende stoff. Rusen kjennetegnes av en følelse av velvære, energi og økt aktivitet. Brukere har en tendens til å tro at kondisjonen er bedre enn den er. Uro, forvirring, skjelving og noen ganger panikk og tankeforstyrrelser kan forekomme. Rusen demper sultfølelse og søvnbehov. Brukere får ofte store pupiller, men ikke alltid. Høy puls og blodtrykk, samt høyere kroppstemperatur er andre typiske effekter. Ved inntak av høyere doser kan sterk svetting, feber, kramper, brystsmerter (evt. hjertekrampe) og kraftig forhøyet blodtrykk forekomme. Hjerneblødning og akutte forstyrrelser av hjerterytmen kan føre til døden. Brukerne er ofte rastløse, ukonsentrerte og pratsomme med usammenhengende tankerekker. Brukerne har også en tendens til å overvurderer sine ferdigheter og ta unødvendige sjanser. Noen kan bli irritable og aggressive.

Varighet av rus
Rusens varighet avhenger av hvem som tar stoffet, kjønn, kroppsvekt, hvordan stoffet inntas og hvor mye man tar. Stoffets virkning påvirkes også av om man har tidligere ruserfaring, omstendighetene stoffet tas under og evt. kombinasjon med andre stoffer. Vanligvis varer rusen 3-6 timer, men den kan vare opptil 24 timer hvis dosen er høy. Rusen kan opprettholdes ved stadig å ta nye doser. Dette kan føre til at brukeren går i en mer eller mindre kontinuerlig rus i flere døgn uten søvn.

Påvisning i blod og urin
Amfetamin kan påvises i blodet ett til to døgn etter inntak. I urinen kan stoffet påvises noe lengre, vanligvis opptil 2-4 dager.

Langtidsvirkninger
Langvarig amfetaminmisbruk kan føre til ulike angstplager, depresjoner og psykotiske tilstander. Paranoide tilstander hvor man føler seg forfulgt og overvåket er ikke uvanlig. Panikkangst er et annet ofte forekommende problem. Brukere kan også bli svært aggressive, og voldelige handlinger kan bli utløst av bagateller.

Toleranseutvikling og avhengighet
Regelmessig bruk av amfetamin over tid fører til at dosen må økes for å fortsatt gi samme virkning. Toleranseutviklingen for amfetamin er imidlertid ikke like markant som ved f. eks heroinbruk. Vanligvis oppstår ikke sterke fysiske abstinenssymptomer etter bruken. Plager som muskelverk, utmattelse, urolig søvn, og ekstrem sultfølelse er allikevel vanlige ettervirkninger. Den psykiske avhengigheten er viktigere(?) og mer alvorlig. Avvenning etter misbruk utløser ofte angst og depresjoner, og det kan være fare for selvmord i denne fasen. 

ECSTASY 

Ecstasy er det vanligste navnet for piller og tabletter som inneholder Rusmiddelet 3,4-metylendioksimetamfetamin (MDMA). Ecstasy selges vanligvis i tablettform, og kan karakteriseres både som et sentralstimulerende og som et hallusinogent stoff. Tablettene er ofte påført karakteristiske symboler eller tegn, og kan både være hvite eller ha ulike farger.

Virkningen av Ecstasy
Når man tar en tablett avhenger effekten av hva som er i tabletten og hvor sterk den er. Virkningen av det samme stoffet kan variere sterkt fra person til person, etter hvilken stemning man er i og hvilke forventninger man har til rusen. Rusmidler har generelt en sterkere virkning på jenter enn gutter, bl.a. fordi gutter har høyere kroppsvekt. Hvis pillen du svelger inneholder en gjennomsnittlig dose MDMA (ca. 100-120 mg), tar det vanligvis 20 - 60 min før den begynner å virke. Ta derfor ikke flere tabletter, hvis rusen ikke kommer med enn gang!

Virkningen av ecstasy kan deles inn i tre ulike faser: Oppturen Oppturen kan vare fra 5 til 10 min. MDMA øker kroppstemperaturen og hjerterytmen, og dette kan gi en varm følelse. Musklene strammes og kjennes stive (spesielt i kjeven - kan se ut som underbitt). Pupillene blir påfallende store, og man kan få problemer med å fokusere. Det kan også oppstå en periode med forvirring. Dette kan virke skremmende og noen får panikk på dette stadiet. Noen blir dessuten kvalme når de tar ecstasy, og man kan kaste opp.

Turen
Ruseffektene fra en ecstasypille vil som oftest vare i 4-8 timer. Ved inntak av en vanlig brukerdose er den stimulerende virkningen dominerende. Man kan føle seg våken og opplagt, eller man kan føle seg full av energi og interessert i folk og verden rundt. Man kan også føle at sansene blir skjerpet, og at alt oppleves som positivt

Nedturen
Nedturen kan vare i timer, eller skje raskt. Man kan føle seg sliten og deprimert og kan oppleves som ubehagelig.

Påvisning i blod og urin
Ecstasy kan påvises i blodet i noen timer etter inntak. I urinen kan stoffet påvises fra 2 til 4 dager.

Er den stimulerende effekten av ecstasy farlig? Kombinasjonen av sterk fysisk aktivitet, som dansing og bruk av ecstasy har vist seg å kunne være farlig. Ecstasy fører til økt puls, blodtrykk og kroppstemperatur. Stor fysisk aktivitet forsterker disse faktorene. Resultatet kan bli en så stor belastning på hjerte og kretsløp at man dør av hjerteinfarkt eller hjerneblødning. Dette kan også skje unge personer uten noen kjent sårbarhet fra før. Fordi man tyner kroppens energilagre, vil man kjenne seg utmattet og trett når effekten av stoffet avtar.

Vær oppmerksom på heteslag! Heteslag kjennetegnes ved kraftig øking av kroppstemperaturen, sammen med forstyrrelser av veskebalansen i kroppen med tendens til uttørking. Dette er veldig farlig, og kan bidra til dødsfall. For å forebygge dette er det viktig å huske å ta pauser og drikk vann.

Psykiske problemer knyttet til bruk av ecstasy
Forskning har vist at bruk av MDMA fører til omstruktureringer i visse nerveceller i hjernen, selv etter kort tids bruk. Hvor farlig dette er, vites fortsatt ikke. Bruk av ecstasy over tid kan imidlertid føre til ulike typer av angstplager, depresjoner og tankeforstyrrelser. Tankeforstyrrelsene kan arte seg som paranoide vrangforestillinger, hvor en tror at folk er ute etter en

GHB

GHB er en forkortelse for gammahydroksybutyrat, og er et stoff som finnes naturlig i kroppen.

Historikk
GHB ble først fremstilt i 50-årene av den franske legen Dr. Laborit. Opprinnelig ble stoffet utviklet som et bedøvelsesmiddel til bruk ved operasjoner. Bruken ble imidlertid begrenset da pasientenes reaksjon på stoffet var varierende og uforutsigbar, og stoffet hadde flere uheldige bivirkninger. Stoffet fikk en viss utbredelse i kroppsbyggermiljøer i løpet av 80-tallet, da det ble hevdet at det stimulerte kroppens dannelse av veksthormoner, øket stoffskiftet og var vanndrivende. På grunn av en svak euforiserende (eufori: oppstemthet) virkning har GHB i økende grad fått innpass i ungdomsmiljøer. GHB selges både som pulver og i flytende form. Det ser da ut som en klar, eller svakt gul, seigflytende væske, og kan lukte svakt av parafin (eller parfyme???). Én kork med GHB koster fra 50 til 150 kr. GHB blir ofte blandet med juice, eller brus på grunn av en ubehagelig kjemisk smak.

Fremstilling av GHB
Vanligvis blandes stoffene gammabutyrolakton (GBL) og lut. GBL er et vanlig industrikjemikalium, som blant annet brukes som løsningsmiddel og avfettingsmiddel. Noen velger å innta et stoff som heter 1,4-butandiol. Dette stoffet er også mye brukt som løsemiddel i industriell sammenheng og inngår dessuten i visse produkter som markedsføres som kosttilskudd. 1,4-butandiol er en fargeløs og luktløs væske, som omdannes til GHB i kroppen. GBL vil også til en viss grad omdannes i kroppen på samme måte. Det er viktig å påpeke at et slikt inntak er fullstendig ukontrollerbart, og øker risikoen for å ta en overdose betraktelig.

Hvordan virker GHB?
Mindre mengder GHB kan gi en alkohollignende rus, som varer i ca. én time. Ved små doser begynner rusen etter 5-20 minutter. Rusen fortoner seg som en følelse av mild oppstemthet, varme og velvære, i tillegg til økt selvsikkerhet og mindre selvkritikk. Rusen når makismal effekt etter ca. én time, og vil normalt være over etter 3-5 timer. En liten økning i dosen kan føre til en sterk intensivering av rusen, og kan resultere i svimmelhet, snøvling, kvalme og brekninger, samt tap av koordinasjon. Man kan oppleve en ukontrollerbar tretthet, og falle i søvn i løpet av 2-3 timer. Det er ikke riktig å kalle GHB for flytende ecstasy. Kjemisk minner GHB verken om ecstasy, amfetamin eller LSD.

Påvisning i blod og urin
Da GHB finnes naturlig i kroppen i relativt store mengder, er det vanskelig å finne analysemetoder som kan påvise at stoffet er inntatt illegalt.

Hva er farene ved GHB?
Bivirkningene av GHB er mange, ubehagelige og farlige. Kvalme, hodepine, lavere hjerterytme, senking av blodtrykket og muskelkramper er noen av bivirkningene. Det er derfor spesielt viktig at personer med hjerteproblemer, lavt eller høyt blodtrykk, pustebesvær eller epilepsi ikke bruker GHB. Ofte er den GHB`en man får kjøpt fremstilt på et kjøkken av en hobbykjemiker. Er man riktig uheldig kan man få en blanding av lut og GHB, som kan gi kraftig etsning i munn og hals. Drikker man rett fra flasken, kan dette derfor få veldig alvorlige konsekvenser. Noen velger å bruke GHB for å forsterke annen rus. Dette forsterker imidlertid også bivirkningene, og konsekvensene kan bli fatale. GHB er farligst ved inntak av store doser, eller hvis det er blandet med alkohol eller andre beroligende stoffer (for eksempel Rohypnol eller Valium). GHB påvirker den delen av hjernen som blant annet styrer hjerte og lungefunksjonen. Ingen kan på forhånd si hvor mye den enkelte tåler av stoffet. En overdose GHB vil føre til bevisstløshet og pusteproblemer, og kan resultere i pustestans. Det finnes ingen motgift, og er man riktig uheldig kan GHB ta liv. Det har vært flere dødsfall som følge av GHB-overdoser i Norge.

Finnes det en sikker dose?
Dosen som må til for å oppnå den ønskede effekten kan variere sterkt fra person til person og fra gang til gang. Foreldre og venner, som ikke er informert om hva man har tatt, kan få panikk hvis man plutselig blir bevisstløs, noe som ofte skjer når man overdriver dosen GHB. Rusen blir ikke mer intens om man øker dosen.

LSD

Hva er LSD?
LSD (Lysergic Acid Dietylamid) er et syntetisk stoff med hallusinogen virkning. Stoffet er veldig kraftig, og mellom 50 til 100 mikrogram (1 gram = 1 million mikrogram) er en vanlig brukerdose. Fordi stoffet er så sterkt, drypper man det vanligvis på papirbiter for å regulere dosen, men stoffet forekommer også i små tabletter (mikrodotter) og som dråper.

Hvordan virker LSD?
LSD er et hallusinogent stoff, og hovedvirkningen er sansebedrag, og da spesielt synsbedrag. Former og farger på ting kan forandre seg. Vanlige og kjente tanker, eller situasjoner kan få uante meninger. Man kan ha en følelse av å "se musikk" eller "høre farger". Oppfatningen av tid og rom forandrer seg stadig. Brukeren er vanligvis klar over at det som oppleves ikke er reelt, men kan ha vanskeligheter med å forstå hva som er sansebedrag. Atferden kan derfor være uforutsigbar, med økt risiko for å foreta farlige handlinger. Dårlig koordinasjon, svekket muskelkraft og skjelving kan inntre tidlig i rusen. Pupillene pleier å bli store og pulsen blir høyere. Brukeren virker fjern og usammenhengende, og kan oppfattes som sinnslidende.

Inntaksmåter
De fleste hallusinogener inntas ved spising. LSD er dryppet enten på små, fargerike papirbiter med ulike motiver, eller små tabletter (mikrodotter) (mikrodotter er en egen betegnelse på et hallusinogen, som har kommet den siste tiden). Disse legges i munnen slik at virkestoffet tas opp gjennom slimhinnene i munnhulen, eller svelges slik at virkestoffet tas opp gjennom veggene i mage-/tarmkanalen.

Rusens varighet
Effekten av LSD inntrer etter ca. 30-60 minutter. Hallusinasjonenes effekt og intensitet er avhengig av dosen, men er normalt kraftigst etter 4-6 timer, og kan vare i opptil 12 timer etter inntak.

Påvisning i blod og urin
Man analyser vanligvis ikke blod for å påvise LSD. Det er også uklart hvor lenge stoffet kan påvises i urinen, men det kan være snakk om alt fra timer til dager. Bad trips I noen tilfeller kan hallusinasjonene oppleves som svært skremmende for brukeren. Dette kan oppleves som om man er i et mareritt man ikke klarer å våkne fra. Bad trips har sammenheng med brukerens psykiske tilstand, forventninger til rusopplevelsen og miljøet, men er også doseavhengige. Enkelte ganger kan LSD utløse alvorlige og langvarige psykotiske episoder.

Flash backs
Et annet fenomen som kan opptre ved bruk av LSD, og andre hallusinogener, er såkalte flash backs. Med dette mener man en plutselig og kortvarig gjenopplevelse av rusen uten nytt stoffinntak, gjerne opptil flere måneder etter siste gang man har tatt stoffet. Effekten er ofte veldig intens og kan være veldig skremmende.

Andre hallusinogene stoffer
Tilsvarende virkninger som for LSD har psilocybin fra spiss fleinsopp (Psilocybe semilanceata), som vokser vilt i Norge. Også meskalin fra peyotekaktusen, som vokser i Mellom- Amerika, har lignende egenskaper. Effekten av meskalin kommer gjerne etter 1-2 timer og kan vare opptil 10-12 timer. Ved bruk av psilocybin kommer effekten noe raskere og er over etter 3-6 timer.